Villa Stenersen er en bolig tegnet av den internasjonalt kjente norske arkitekten Arne Korsmo. Denne boligen ble tegnet til finansmannen med interesse for kunst og arkitektur, Rolf E. Stenersen.

Denne villaen er en av de viktigste funkisboligene i Norge og er også et av de prosjektene Korsmo er aller best kjent for.

Boligen er blitt fredet og man jobber med å gradvis restaurere de originale fargene og materialene for å bevare dens opprinnelige arkitektoniske uttrykk mest mulig. Dette er blitt gjort mulig siden Stenersen på 70-tallet donerte bygningen til staten. Tanken til Stenersen var at denne skulle brukes som statsministerbolig, men det er kun en statsminister som har bodd der, nemlig Oddvar Norli. I 2014 tok Nasjonalmuseet over ansvaret for boligen, og har dermed det overordnede ansvaret for å formidle bygningens viktighet, uttrykk og historie til resten av befolkningen.

Arne Korsmo

Funkis-stilen var blitt en viktig trend i norsk og internasjonal arkitektur da Korsmo tegnet Stenersen sin bolig. Likevel skilte Korsmo sine bygninger seg fra andre innen samme stil siden han hadde en hang for å prøve det eksperimentelle og unike. I ettertid blir bygningen regnet som et svært viktig verk, både for Korsmo og for funksjonalismen i Norge.

En bolig skapt for å leve i

Da Stenersen ga Korsmo oppdraget ønsket han seg en bolig for seg og sin familie. Samtidig så han på den nye boligen som et kunstverk i seg selv, og den skulle helst passe med resten av Stenersen sin kunstsamling. Utenom disse forventningene stilte ikke Stenersen spesielle krav til Korsmo angående uttrykk, materialer eller form. I ettertid kan man enes om at disse frie tøylene var til fordel for alle parter. Det er en stor tillitserklæring for en arkitekt å få så store friheter som i dette tilfellet, arkitekturen blir i slike tilfeller mer enn bare en bolig, men også et kunstnerisk og kreativt uttrykk.

Et internasjonalt blikk

Kulminasjonen av disse frihetene ga Korsmo muligheten til å se til utlandet og han kunne ta grep som ellers ville vært vanskelig å gjennomføre i Norge og til norske kunder. Man kan blant annet se flere likheter mellom Villa Stenersen og samtidens viktige arkitektoniske verk. Eksempler i så måte er boligens flate tak, den hvite fasaden i betong, en ærlig og åpen bærekonstruksjon, glassfasaden og søyler. Alt dette er symptomatisk for funkis-boliger i inn- og utland. Denne boligen er det eneste norske hus og museum som er en del av en internasjonal samling av hus kalt «Iconic houses», som er boliger som er åpne for befolkningen og som er tegnet av fremragende arkitekter.

Kunst i sentrum

Da Korsmo valgte å bruke funkis-virkemidlene som er nevnt i avsnittet over var det ikke kun et stilistisk valg. De åpne rommene og bruken av glassfasader handlet i like stor grad om å legge til rette for at Stenersen sin kunst kunne stilles ut i boligen. Dette kommer spesielt tydelig frem i boligens annen etasje; bruken av glass gir lys inn i rommene uten at kunsten utsettes for direkte, skadelig, lys. Her er de ytterste veggene trukket ut og man kan se den bærende konstruksjonen inne i selve rommet. Funkis-prinsippene muliggjorde dermed å holde rommet luftig, noe som ga kunsten til Stenersen muligheten til å stilles ut uten å ta skade av lys.

Farger

Korsmo var også spesielt interessert i bruken av farger, og mente at funkis-boliger ikke nødvendigvis trengte å være hvite. I Stenersen sin bolig ser man særlig to farger, gul og grønt som spiller på hverandre, og en blå fasade. Bortimot ingen av rommene har noen gang vært hvite. Det er dermed en misoppfatning at alle funkis-boliger har vært hvite. Misforståelsen kan skyldes at mange slike boliger har en hvitpusset betongfasade.