Vestre Aker har 45 186 innbyggere, utgjør omtrent 16,6 kvadratkilometer og er en bydel i hovedstaden, Oslo. Vestre Aker som bydel ble opprettet som resultat av en reform i 2004. Tidligere bestå Vestre Aker av to ulike bydeler, nemlig Vindere og Røa.

Vestre Aker ligger helt inntil Nordmarka og er naboen til Ullern, Frogner og Nordre Aker. Aker er et av de eldste gårdsnavnene i Oslo og stammer fra jernalderen.

Administrasjonskontoret til Vestre Aker ligger på Huseby i en bygning som tidligere ble brukt av Forsvaret. Faktisk er Gardeleiren byggets nabo.

Bydelen kontrollerer rundt 16 000 dekar. Noe som betyr rundt 2 innbyggere per dekar, noe som er mindre enn Oslos gjennomsnitt som er omtrent 3 innbyggere per dekar. Dette kan forklares av at det er mange eneboliger og ubebyggede områder i bydel Vestre Aker. Denne bydelen har omkring femten prosent innvandrere, mot Gamle Oslo sin andel på tretti prosent. Vestre Aker skiller seg også fra resten av Oslo i det at hoveddelen av innvandrerne er vestlige. I tillegg har hele 53,6 prosent av innbyggerne utdanning fra universitet eller høyskole.

Om du bor i Vestre Aker er det lett å komme seg til andre steder i Oslo, alle vestgående t-banelinjer går nemlig fra holdeplasser innenfor bydelen. Det går også mange busser i området. Det er dermed et sentralt og lettfremkommelig område.

Bydelens innbyggere sogner til Vestre Aker kirke som ligger sentralt plassert på Ullevål. Dette sognet kom som et resultat av at man i 1861 delte «Aker» i to sogn, nemlig Østre- og Vestre Aker.

Senere, i 1880, ble Sagene og Uranienborg «fjernet» fra Vestre Aker og ble delt opp til egne sogn. Også Ullern, Ris, Majorstua, Maridalen, Nordberg, Røa, Skøyen, Voksen og Grefsen var en del av Vestre Aker prosti.

Den kjente historiesamleren Jørgen Moe ble områdets andre sogneprest i 1871. I dag sogner 6201 innbyggere til menigheten.

Aker, før det ble Vestre Aker

Aker var tidligere en egen kommune i Akershus fylke. Den ble grunnlagt i 1837 som et resultat av at nye formannskapslover ble innført. Kommunen ble en del av Oslo i 1948, på dette tidspunktet bodde det over 130 000 innbyggere i kommunen. Siden kommunen ble en del av Oslo har den blitt delt opp i mindre bydeler, hvorav Nordre Aker og Vestre Aker har beholdt deler av det gamle navnet. «Aker» blir også populært brukt av bedrifter og institusjoner i området.

I år 1947 besto Aker av 436 kvadratkilometer, hvorav meste parten var ubebygd. Kun seks prosent ble brukt til boliger, mens 14 prosent var jordbruksområder.

Etter at det var innført selvstyre blant kommunene hadde Aker den første tiden ikke noe fast lokale for kommuneadministrasjon. Dette kom senere, i 1844, da man kjøpte opp «Asylgården» på Grønland. Rundt 1850 ble det bygget et administrasjonslokale i Trondheimsveien. Ved siden av denne ble det så reist et nytt bygg i 1941.

Politikk

I 1898 startet Aker med forholdsvalg i kommunevalget. I det første valg ble Høyre den store vinneren og var det største partiet i området. Arbeiderpartiet måtte vente til 1901 før de fikk mandater. Etter at Norge fikk politiske partier var det høyre, sammen med en rekke ulike samarbeidspartier, som var det største partiet og hadde ordføreren. Det var bare Arne Sunde fra Venstre og H.E. Stokke fra Arbeiderpartiet som greide å bryte denne rekken, i 1930 og 1946. Det var også arbeidermannen Stokke som ble ordfører i Oslo etter kommunene ble slått sammen.

Skolegang

I 1935 ble skoleloven implementert, på det tidspunktet hadde Aker en håndfull skoler for høyere utdanning, nemlig Berg, Ris, Nordstrand, Grefsen og Ullern. Da man begynte med gymnasium med tre år, fikk også Bryn klasser på høyere nivå.