Det hender at man kaller kirken for en funkis-basilika. Fra utsiden ser det ut som kirken er av tegl, men når man kommer inn vil man se armert betong. Røa kirke ble utformet av kommunearkitekten Georg Greve og ble innviet i 1939 av biskop Berggrav. Menigheten i Røa ble ikke skilt fra Ullern menighet før i 1957.

Det finnes 300 sitteplasser inne i kirken, dog kan man tilføre 200 ekstra plasser ved hjelp av ulike skyvedører. Området inkluderer også kontorer, bolig og en barnehage. Ergo, er det en arbeidskirke. Utenfor finner man et klokketårn.

Prekestolen og døpefonten i kirken ble bygget samtidig som resten av bygget, det samme ble Bernhard Greves glassmaleri. I et av vinduene over orgelet ser man også et glassmaleri med Jomfru Maria. Kirkerommet ble i starten oppfattet som for tomt, derfor ga man Finn Krafft oppgaven med å male veggen rundt glassmaleriet. Denne ekstra dekorasjonen ble ferdig i 1964. Senere ble også et veggteppe av Kristin Sommerfeldt hengt opp, i 1984.

Kirken hadde tidligere et orgel av Jørgensen-typen. Senere, i 2005, bestemte kirken seg for å kjøpe inn et nyt instrument.

I 1992, da flere kirker i Norge brant ned, ble Røa kirke forsøkt påtent. Brannvesenet kom tidlig til unnsetning og reddet kirken før brannen spredde seg.

Det foregår ikke vanlige begravelser her grunnet at kirken ikke har kirkegård. Til begravelser brukes Voksen kirkegård.

Endringer

På 1900-tallet ble kirken flerbrukskirke, og gikk bort i fra å være søndagskirke.

I starten av århundret holdt man rommene i kirken tradisjonelle i interiør og bruk, dette på tross av at arkitekturen skulle tilsi et mer moderne uttrykk. I tiden rundt første verdenskrig innebar dette nybarokk og nyklassisisme. Senere, på 30-tallet, kom funkis-formene til syne, og rommene i kirken bar i økende grad preg av internasjonal påvirkning og trender.

På 50-tallet oppsto det flere nye aktiviteter i forbindelse med menighetene, dette betydde at kirken hadde bruk for flere ulike rom og lokaler. Arbeidskirkene oppsto, man trengte kontorer, møterom og andre lokaler i tillegg til det tradisjonelle kirkerommet. Det var på dette tidspunkt at det ble normalt at det tradisjonelle kirkerommet kunne utvides ved hjelp av kirkedører og liknende.

Disse forandringene betydde at de liturgiske rommene stadig ble færre og en mindre del av kirkeområdet. Man begynte heller å gjøre rommene i kirken rektangulære eller formet som vifter, med mål om å skape nærhet og dynamikk mellom kirkens besøkende, koret og alteret. Funksjonalitet trumfet stil, og det kunstneriske uttrykket i kirken ble mer abstrakt.

Mot slutten av 1900-tallet gjorde man rommene i kirken mer sakrale, men beholdt fortsatt funksjonaliteten.

Det ble på 1900-tallet bygget omkring 600 kirker. Det skjedde på denne tiden også et skifte i hva slags materialer som ble vanlige å bruke. Man begynte spesielt å bruke betong og mur, i tillegg forsvant tømmer som materiale. Om man bygde trekirker ble det brukt mer moderne metoder. Av kirkene som er blitt bygget etter 2. verdenskrig så er omkring 70 prosent av disse bygget i mur.

Kultur

Kirken på Røa blir også brukt som scene for ulike kulturinnslag. Formålet med dette er å samle kjente og ukjente i kirken, og bruke kirken som et samlingspunkt for mennesker.

I 12 år på rad har man i kirken arrangert «Røa musikkuker». I 2016 arrangerte man elleve ulike konserter fra slutten av oktober til begynnelsen av november. Man forventet da rundt 2500 besøkende.

Deltakerne på festivalen er både fra lokalmiljøet, Norge og utlandet. Kirken uttaler at de ønsket å skape levende interaksjon mellom besøkende og musikerne. Samtidig la de vekt på at Røa kirke passet ypperlig som konsertarena på grunn av sin strålende akustikk.